Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Kirsebærplomme

Kirsebærplomme - Prunus cerasifera

Navn	Kirsebærplomme
Latinsk navn	Prunus cerasifera
Familie	Rosefamilien, steinfruktunderfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	VS4 + KS20
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Tilhører en planteslekt hvor de fleste plantene produserer blåsyre (i bladverk og frø) og er lett gjenkjennelig ved bitter smak. I små mengder forbedrer blåsyre fordøyelsen, i store mengder er den dødelig. Kokepunkt for blåsyre er 25 grader celsius
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SS
Kirsebærplomme	Antall 1 barrot 300,00 NOK 10 barrot 2 000,00 NOK Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 9 meter høyt og 9 meter vidt. Vokser 4 meter på 10 år. Bærer gule eller røde frukter med plommestørrelse som er spiselige. Henger på treet til oktober, men modner ofte seint i juli og august. NB! Frøet bør ikke spises hvis det smaker bittert, se tabell. God i hekk og som vindbryter. Tidlig kilde for nektar og pollen for honningbier. Liker sol eller delvis skygge.

Formering av kirsebærplomme

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 6 uker før stratifisering er over så tilsettes nok vann til å dekke frøene i posen de statifiseres i. Etter 48 timer fjernes overflødig vann. Optimal spiretemperatur ligger på 3-5°c. Kan bruke 18 måneder på å spire.

Deling: Deling av rotskudd i dvaleperioden.

Avleggere: Enkle avleggere på våren.

Stiklinger: Mykvedstiklinger av planter med kraftig vekst fra vår til tidlig sommer. Hælstiklinger av semimoden vekst i juli og august.

Poding:Pisk og tunge eller flisspiring.

Kirsebærplomme sorter

Golden Sphere: Store frukter med god smak. Hardfør og svært sein i blomst. Modner i august. Delvis selvfertil.
Gypsy: Store frukter med rik og søt smak. Hardfør og svært sein i blomst. Modner i august. Delvis selvfertil.
Magda Jensen: Små frukter som modner svært tidlig (dansk).
Mirabelle de Nancy: Søte frukter med svært god smak og uten stein. Liten og buskaktig. Delvis selvfertil.
Ruby: Svært store og søte frukter. Strak vekst. Delvis selvfertil.

Beskjæring av kirebærplomme

Vokser naturlig som en greinhodet standard, men kan også benyttes som hekk. Beskjæres på midtsommeren. Unge trær trenes som en standard sentral leder med en klar stamme på minst 1,5 meter. Horisontale greiner skyter ofte opp svært kraftige vertikale skudd, som enten fjernes eller beskjæres til 1/3 lenge slik at de ikke konkurrerer med toppskuddet.. Når treet modner så vokser kronen seg tett, uten et ledende skudd. Bør ikke beskjæres siden det ofte fører til uønskede skudd som ødelegger kronen. Som hekk dyrkes plantene med 1 meters avstand i dvaleperioden. Toppskuddet beskjæres noe for å stimulere til forgreining. Følgende seosnger klippes ny vekst tilbake med 1/4 til 1/3 lengde på midtsommeren inntil ønsket dimensjon er nådd. Etablert hekk beskjæres årlig tidlig på sommeren, rett etter blomstring. Overgrodde hekker kan beskjæres hardt tilbake, men det bør gjøres gradvis over flere sesonger.

Skadeinsekter og sykdommer på kirsebærplomme

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.

Plommepung - Taphrina pruni: Soppsykdom. Infeksjon finner sted i perioden fra knoppsprett til rett før blomstring. Sopptråder (hyfer) vokser fort gjennom de unge fruktene og gjer dei misformet og uspiselige.

Fjern slåpeplommetre med plommepung i nærheten. Skjær bort gammel fruktved på infiserte tre.

Sekundære saprofytter: Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede frukter: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) og penselskimmel (Penicilium sp.)

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.